Elmotor kan gi svær høye hastigheter og en enorm aksellerasjon

 

 

Markedsdirektøren i Agva Kraft beskriver sin første opplevelse med Tesla som å være på tivoli. Han var helt uforberedt på suget i magen det ga å sitte på med en bil som fyker fra null til hundre på 3 sekunder. Men slike hastigheter har selvfølgelig langt større betydning i transport med tog.

Agva Akselerasjon.jpg

Siden det ikke er gir i en elmotor går den opp i topphastighet veldig raskt. Derfor egner elmotor seg godt både for bil, tungtransport, tog og fly. Siden mesteparten av energien går til fremdrift i stedet for varmetap er det også en god utnyttelse av energien. Og velger man en leverandør av billig og 100% fornybar energi får man ytterligere miljøeffekt i tillegg til å spare lommeboken.

Når det gjelder hastighet så er det selvfølgelig svært begrenset hvor fort det er forsvarlig å kjøre en bil. Men i et godt bygget tog kan det se ut til at det ikke er grenser for hvor fort de etter hvert kan gå.

I Norge har vi foreløpig ikke høyhastighetstog som defineres som tog som kan gå over 250 km/t. Det nærmeste vi kommer er Gardermobanen der hastigheten er rundt 200 km/t.

I utlandet er det betydelig større hastigheter blant tog. Det kjente TGV i Frankrike går i opp mot 300 km/t, og utkonkurrerer dermed fly på mange strekninger. I Spania er tog det desidert raskeste alternativet mellom Alicante og Madrid, der turen tar i overkant av 2 timer med tog og 5 med bil. Og antagelig 4-5 timer med fly også om man regner med frem og tilbake til flyplassen, venting på bagasje etc.

Men de virkelig imponerende hastighetene får man ved å se til Asia. I Kina går Shanghai Maglev i over 400 km/t og det er målt kinesiske toghastigheter opp mot 500 km/t. I Japan har hastigheten til et Maglev tog blitt målt til over 600 km/t.

Så får vi se hva som skjer her hjemme på berget. Blir det Hyperloop eller hurtigtog som tar over person- og varetransporten fremover?

Følg klima- og energinyheter på Google+ -  AgvaKraft

Agva Kraft har også strøm til bedrifter

Som en kjent lavprisleverandør til norske husholdninger kom det raskt etterspørsel fra bedrifter. Vi har derfor gode strømprodukter for små og mellomstore bedrifter i Agva Kraft Bedrift.

AGVA LYSPÆRE!.jpg

 

Lavprisselskapet Agva Kraft markerte seg kraftig først på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt og senere på Forbrukerrådets strømpris.no. Dette førte til forespørsler også fra bedriftsmarkedet. Derfor lanserte vi for halvannet år siden Agva Kraft Bedrift. Også der er pris, enkelhet og 100% fornybar energi fokus.

- Vi valgte bevisst å vente, sier markedsdirektør Bjørn Arctander. Dette var for å holde maksimalt fokus på våre lavprisprodukter for privatpersoner. Etter å ha oppnådd en solid posisjon på dette markedet ønsket vi å ta et skritt videre. Således var lansering av Agva Kraft Bedrift et naturlig steg.

Det har vært viktig for Agva å også her rendyrke miljøprofilen gjennom 100% fornybar energi. -Vi mener at verdien av å være en grønn leverandør svekkes kraftig dersom man selger strøm med opprinnelsesgaranti til noen kundegrupper og uten til andre, derfor inkluderer også bedriftsproduktene våre 100% fornybar energi. Vi mener også at dette vil være viktig for mange bedrifter i forbindelse med stadig større krav til samfunnsansvar. -Her kan kundene ta det første steget mot en grønnere profil uten at det koster noe ekstra, avslutter Arctander.

Råbillig strøm om du følger med på strømkalkulatorene

Det er lettere å komme frem som lavprisleverandør av strøm etter hvert som de nettbaserte strømkalkulatorene har blitt populære. Både på de private og Forbrukerrådets offisielle strømprisoversikt kommer strømleverandøren Agva Kraft svært godt ut.

Agva strømpris.no.JPG

Det har vært strømprisoversikter av mer eller mindre god kvalitet i mange år, men det er først nå det virkelig tar av. Strømvalget var tidlig ute og har blant annet hatt samarbeide med Aller Media. På strømvalget var Agva Kraft for en tid tilbake ukens leverandør.

I tillegg har den opprinnelig svenske portalen Elskling virkelig fått fotfeste også i Norge. Her taster man enkelt inn noen nøkkeldata før en oversikt som er tilpasset ditt behov blir presentert. En annen prisoversikt vi synes har mye for seg er strømprisportalen Payr. Denne er tidligere kjent som KortogKontant og Bedrebest.

I 2015 tok Forbrukerrådet over det offisielle ansvaret for å presentere strømpriser. Gjennom strømpris.no er alle strømleverandørene forpliktet til å presentere sine priser.

Strømmarkedets nyere historie

Agva Kraft er et resultat av at det er fri konkurranse på strømmarkedet. Vi vil her dra gjennom noen hovedpunkter fra liberaliseringen av strømmarkedet og frem til i dag.

Agva Lyspære.jpg

Fra monopol til fri konkurranse

I lang tid var det monopol på å levere strøm i Norge. Det var det lokale energiverket, e-verket, som hadde ansvaret for både transporten og oppgjøret mellom produsent og forbruker. Disse var stort sett kommuneeide. Som på mange andre markeder vokste det på åttitallet frem et ønske om å kommersialisere og konkurranseutsette slike tjenester. Et tilsvarende eksempel er fristillingen av telemarkedet, der Televerket tidligere hadde hatt monopol. Sammen med England var Norge de første til å liberalisere strømmarkedet. Det ble først gjort en oppdeling mellom transporten og omsetningen av strøm. Transporten lokalt skulle fortsatt det lokale e-verket stå for og ha monopol på. Dette betyr altså bygging og vedlikehold av ledningsnettet som går til de ulike bedriftene og husholdningene. Omsetningen skulle derimot konkurranseutsettes. Lavprisleverandørene Agva Kraft og Telinet Energi er i konkurranse med en rekke strømselskaper i landet og er dermed viktige prispressere for å få lavere strømpris.

Agva Foss.jpg

Råvarebørs

Dermed ble NordPool opprettet som en børs for strøm. Dette er en råvarebørs, der alle de ulike omsetterne, som for eksempel strømselskapet Agva Kraft, møter produsentene og danner en pris hver time. På denne måten betaler små og store strømleverandører nøyaktig det samme for hver enhet strøm på et gitt tidspunkt. For å si det enkelt har nå det lokale e-verket ansvaret for nettet, transporten av strømmen, og tar betalt for dette. Omsetterne, altså kraftleverandørene, forestår innkjøpet av strømmen, slik at produsentene får betalt. Agva Kraft er altså et eksempel på en energibedrift med omsetningskonsesjon.

Fra NordPool til Nasdaq

I tillegg til selve omsetningen av råvaren strøm, begynte den nordiske strømbørsen med såkalt finansiell omsetning. For at produsenter og leverandører skulle kunne sikre en pris, kunne man kjøpe verdipapirer som sikret kjøp eller salg av en gitt mengde strøm til en gitt pris på et gitt tidspunkt. Dette gjør at strømleverandørene kan levere for eksempel fastprisprodukter på strøm uten å ta risiko. Samtidig gjør det at finansielle aktører kan tape og tjene penger på å «vedde» på fremtidig strømpris. I dag er denne delen av NordPool solgt til den store, internasjonale børsen Nasdaq.

Mens strømmarkedet ble deregulert på nittitallet har det vært en god del innstramminger de senere årene. Blant annet er det svært strenge regler for avtaletyper, betalingsformer og markedsføringer som strømleverandørene må forholde seg til. Disse reglene er på mange områder mye strengere enn for andre markeder i Norge. Det at Agva Kraft og andre omsettere må ha konsesjon er i seg selv et eksempel på dette.

Agva Sikkringer.jpg

Timesmålere og smarte målere

Siden strømprisen på NordPool dannes hver time, har det vært ønskelig at det også er mulig for private husholdninger å forholde seg til en timespris for å kunne tilpasse seg og jevne ut bunner og topper i løpet av et døgn. Tidligere har det kun vært store forbrukere, hovedsakelig bedrifter, som har hatt såkalte timesmålere. Dette er strømmålere som måler strømmen fra time til time og enten lagrer eller sender disse dataene videre fortløpende. Det er derfor satt et krav om at alle strømkunder skal ha slike målere innen 1. januar 2019, og det er allerede rullet ut hos svært mange forbrukere. Kravet er at disse målerne skal være såkalte Automatiske Målings- og Styringssystemer (AMS) som kan kommunisere med både leverandør og forbruker. For å sikre konkurranse på valg av avlesningsutstyr, apper etc er det krav til at dette gjøres som en åpen standard. Strømleverandører som Agva Kraft kan dermed utvikle løsninger der de priser strømmen fra time til time og tilgjengeliggjør pris og forbruk for forbrukerne fortløpende. I tillegg kan smarthusløsninger dra nytte av dataene til energi- og priseffektiv utnyttelse til fordel for forbruker og miljø. En fordel som mange synes er det aller viktigste er at man slipper å lese av strømmåleren manuelt. Det er imidlertid også kommet en del kritikk fra kundene rundt dette kravet. Noen hevder at systemet kan være helsefarlig, og det er faktisk åpnet for unntak ved attest fra lege og psykolog, men dette er i bruk i svært liten utstrekning. Andre kritikere hevder at det er en personverninngripen at noe så viktig som strømforbruket er tilgjengelig for mange i detaljert grad. Den største kritikken går på at det er en meningsløst høy, og pålagt, investering som forbrukerne til syvende og sist betaler for.

Agva Graf.jpg

Elhub og leverandørsentrisk modell

Fra markedet ble frigitt har det vært et krav om at nettleveransen, som det er monopol på og prisregulering av, skal være leverandørnøytral. Det vil si at nettleverandørens pris og kvalitet overhodet ikke skal påvirkes av hvilken strømleverandør du velger. Dette har vært særlig viktig fordi mange selskaper har hatt begge virksomhetsområdene. For å unngå sammenblanding har det derfor kommet sterkere og sterkere krav til funksjonelt skille. Det utvikles nå en såkalt elhub der alle målerdata skal samles inn og distribueres strømleverandøren. Dermed kommer man et skritt nærmere en leverandørsentrisk modell. Den innebærer at nettleverandøren ikke engang ser hvilken strømleverandør kunden har, de bare leverer og får betalt for tjenestene de skal utføre. Strømleverandøren har all kontakt med kunden. Dette innebærer at for eksempel Agva Kraft kjøper inn strøm og nettleie for kunden, kan fakturere alt samlet og har supportansvar og kundeservice både for salget av strømmen og får nettet. Dermed har kundene kun ett punkt å forholde seg til og det er umulig for nettleverandøren å få en rolleblanding.

Effektbasert tariff

Det siste fra strømmyndighetene nå er at de ønsker en effektbasert tariff fra nettleverandøren. Hensikten er å jevne ut forbruket gjennom døgnet slik at ikke toppene nettet må bygges for blir for høye og kundene dermed kan spare penger. AMS-systemet muliggjør et slikt system. Det innebærer at kundene abonnerer på en viss effekt, og må betale mer per kWt i perioder de går over denne. Kritikere hevder at dette vil systemet vil være vanskelig for forbrukere å forstå og dermed svekke nettleverandørenes omdømme.

Nordisk kraftmarked

Andre ting som har vært diskutert har vært å innføre et nordisk kraftmarked. I dag er dette markedet nordisk på innkjøpssiden (NordPool), men ikke på leverandørsiden. Et nordisk kraftmarked innebærer at kraftleverandører kan levere strøm på tvers av landegrensene. I dag er for eksempel eierselskapet til Agva Kraft, Telinet Energi, representert i både Norge og Sverige. Fortum er representert som strømleverandør i flere land. Men dette skjer i separate selskaper i land der lovgivningen er noe ulik og kundene ikke kan sammenligne priser på tvers av grensene.